av
frankingila in fredag, januar 16th 2009 Lagret under:
elv,
joddu,
laks,
stengselfiske,
tana,
villaks
Ordfører i Deanu gielda – Tana kommune ”Villaksens rike” ønsker mer overvåkning og forskning på den Nord-Atlantiske villaksen.

Stengselfiske på Tanaelva - maleri av Ivar Sælø
Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag og kongen av lakseelver i Norge. Elva er grenseelv med Finland hvor forvaltningen av elva skjer i regi av fylkesmannen. Dagens forvaltning er krevende da vassdraget er stort og forvaltningen skal skje i samarbeide med Finske myndigheter. Forvaltningen skal i fremtiden over til et lokalt forvaltningsorgan. Jeg sitter i Tana utvalget som utreder lokal forvaltning av Tana vassdraget. Jeg er også med i den Norsk – Finske grensevassdragskommisjonen hvor det er årlige møter om Tana vassdraget. Gjennom arbeidet i disse utvalgene har jeg fått mye kunnskaper om den atlantiske villaksen og også at det er stor mangel på kunnskap innen en del områder.
Tanaelva er spesiell på mange måter, både når det gjelder fiskemetoder, antall laksestammer, hvor lenge laksen er i sjøen/elva, størrelse på vassdraget, historie og at elva er den en av få lakseelver som finlendere har tilgang på. Tanaelva er den viktigste elva i verden når det gjelder den Atlantiske villaksen.
Jeg mener at det er meget viktig at det fra Norsk side settes inn et betydelig større forskingstrykk og overvåkning av villaksen i Tanaelva. 9 av 10 forskningspublikasjoner om Tanalaksen er det Finlendere som står for. Tanalaksen beveger seg 90% av tiden i Norsk farvann, da er sjøen medregnet. Dette synes jeg er pinlig for Norges del. Det skal allikevel være sagt at det er et godt samarbeide mellom Norske og Finske myndigheter om å dele kunnskaper.
Finlenderne har en permanent forskningsstasjon og overvåking av laksevandringen i sideelvene på Finsk side. Det finnes også stor lokal kunnskap om laksen gjennom den høstingen som har foregått gjennom alle år. Det er uhyre viktig at det er en kobling mellom lokal kunnskap og forskning.
I de senere år har man hatt en bekymrende utvikling som indikerer nedgang i gytebestanden spesielt i den øvre delen av vassdraget. Fangststatistikkene indikerer store svingninger i mengde og antall som avviker fra de øvrige elvene i Finnmark. Dette kan ikke man fra forskerhold gi noe godt svar på. I tillegg er elva så stor og fiskemetodene forskjellige at fangststatistikken inneholder en god del usikkerhet.
I Tana er vi svært opptatt av at laksebestanden ivaretas på en bærekraftig måte. Tanafjorden er heldigvis oppdrettsfri slik at det er liten trussel om overføring av sykdommer eller genetiske endringer fra opprettsfisk til villaks. Vi har arbeidet i flere år med å få på plass “Joddu – et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur” Kompetansenettverket hvor ”livet rundt laksen” er hovedfokuset skal etableres i år.
Det må tas et større Nasjonalt ansvar innen forskning og overvåkning av Tanalaksen og at det settes av permanente ressurser til formålet. Dette vil passe med arbeidet som gjøres lokalt, det som gjøres regionalt og nasjonalt. Kunnskapen om Tanalaksestammen(e) den viktigste villaksestammen i Norge vil da økes. Disse kunnskapene vil benyttes for å ivareta villaksen i Norge.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende