Jeg mener at nå har man sjansen til å opprette et solidarisk naturressursfond for Finnmark. Det er helt naturlig at Fefo bidrar med midler til dette fondet. Kommunene kunne også bidra med en viss prosentandel av eiendomsskatte inntektene fra verk og bruk. Petroleumsselskaper som f.eks Eni må også bidra så det monner. Eni sparer milliarder på å slippe kravet om landføring. Dette fondet ville da kunne blitt slagkraftig i nærings og samfunnsutvikling i Finnmark. Dette mener jeg ville være helt i tråd med Finnmarksloven.

I Finnmarksloven står følgende om utdeling av overskudd:

§ 15. Utdeling av overskudd

       Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et enstemmig årsmøte valgte Per-Ivar Henriksen som leder av Tana Arbeiderparti, de øvrige styremedlemmene er Jorunn Sottinen, Terese Nyborg, Odd Tobiassen, Randi Lille og Nils Arvid Guttorm.

Tana står overfor mange utfordringer i tida som kommer, det vil bli svært spennende og utfordrende å lede Tana Arbeiderparti sier Per-Ivar Henriksen.

Tana Arbeiderparti er svært glad for at kommunen igjen har tatt opp arbeidet med etablering av Joddu, et elvesamisk senter. Et slikt senter vil være en av bærebjelkene i vårt mål om å ta vare på laksestammen i Tana vassdraget. Vi ønsker at det etableres en forskningsstasjon i Tana for den atlantiske villaksen, slik forskning og overvåkning av Tanalaksen er et nasjonalt ansvar og dette må staten sette av permanente ressurser til. 

Årsmøtet sier seg svært tilfreds med at det nå etableres en form for videregående opplæring i Tana. Tanas ordfører har sammen med Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe, lokale ildsjeler og næringslivet i Tana, gjort et svært god politisk arbeid med denne saken. Tana kommune må nå jobbe videre med å få styrket det helhetlige utdanningstilbudet i kommunen. Det er et mål at den desentraliserte høgskoleutdanningen i kommunen får en sikker og forutsigbar finansiering og at høgskolene i Finnmark tar et større ansvar for å tilby desentralisert utdanning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 
Tana bru sentrum 12. desember 2008 (Fargetiden)

Ester Utsi vår lokale “healer” og reiselivsaktør sa engang at man burde omdøpe mørketiden til “fargetiden”. Det er jeg helt enig i, det er fantastisk flotte farger i mørketiden. Nordlyset flammer over himmelen med alle sine farger fra grønt til rødt. Det er masse nyanser av blått både i himmel og snø. Man har røde og fiolette farger fra sola som ligger under horisonten.

I mørketiden kommer alle disse fargene veldig klart frem. For fotoentusiaser er det flotte motiver overalt.

Jeg har forøvrig lagt ut en del bilder fra Tana gjennom alle årstider:
http://www.panoramio.com/user/1495569/tags/Tana 

Ha en fin dag!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stengselfiske på Tanaelva - maleri av Ivar Sælø

 

Tanaelva er et nasjonalt laksevassdrag og kongen av lakseelver i Norge. Elva er grenseelv med Finland hvor forvaltningen av elva skjer i regi av fylkesmannen. Dagens forvaltning er krevende da vassdraget er stort og forvaltningen skal skje i samarbeide med Finske myndigheter. Forvaltningen skal i fremtiden over til et lokalt forvaltningsorgan. Jeg sitter i Tana utvalget som utreder lokal forvaltning av Tana vassdraget. Jeg er også med i den Norsk – Finske grensevassdragskommisjonen hvor det er årlige møter om Tana vassdraget. Gjennom arbeidet i disse utvalgene har jeg fått mye kunnskaper om den atlantiske villaksen og også at det er stor mangel på kunnskap innen en del områder. 

Tanaelva er spesiell på mange måter, både når det gjelder fiskemetoder, antall laksestammer, hvor lenge laksen er i sjøen/elva, størrelse på vassdraget, historie og at elva er den en av få lakseelver som finlendere har tilgang på. Tanaelva er den viktigste elva i verden når det gjelder den Atlantiske villaksen. 

Jeg mener at det er meget viktig at det fra Norsk side settes inn et betydelig større forskingstrykk og overvåkning av villaksen i Tanaelva. 9 av 10 forskningspublikasjoner om Tanalaksen er det Finlendere som står for. Tanalaksen beveger seg 90% av tiden i Norsk farvann, da er sjøen medregnet. Dette synes jeg er pinlig for Norges del. Det skal allikevel være sagt at det er et godt samarbeide mellom Norske og Finske myndigheter om å dele kunnskaper. 

Finlenderne har en permanent forskningsstasjon og overvåking av laksevandringen i sideelvene på Finsk side. Det finnes også stor lokal kunnskap om laksen gjennom den høstingen som har foregått gjennom alle år. Det er uhyre viktig at det er en kobling mellom lokal kunnskap og forskning. 

I de senere år har man hatt en bekymrende utvikling som indikerer nedgang i gytebestanden spesielt i den øvre delen av vassdraget. Fangststatistikkene indikerer store svingninger i mengde og antall som avviker fra de øvrige elvene i Finnmark. Dette kan ikke man fra forskerhold gi noe godt svar på. I tillegg er elva så stor og fiskemetodene forskjellige at fangststatistikken inneholder en god del usikkerhet. 

I Tana er vi svært opptatt av at laksebestanden ivaretas på en bærekraftig måte. Tanafjorden er heldigvis oppdrettsfri slik at det er liten trussel om overføring av sykdommer eller genetiske endringer fra opprettsfisk til villaks. Vi har arbeidet i flere år med å få på plass “Joddu – et kompetansesenter for laksefiske og elvesamisk kultur” Kompetansenettverket hvor ”livet rundt laksen” er hovedfokuset skal etableres i år. 

Det må tas et større Nasjonalt ansvar innen forskning og overvåkning av Tanalaksen og at det settes av permanente ressurser til formålet. Dette vil passe med arbeidet som gjøres lokalt, det som gjøres regionalt og nasjonalt. Kunnskapen om Tanalaksestammen(e) den viktigste villaksestammen i Norge vil da økes. Disse kunnskapene vil benyttes for å ivareta villaksen i Norge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Et lite sitat fra budsjettet: “ Fremskrittspartiet mener det eksisterende sosialistiske jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene styres av utdaterte tilskudds- og reguleringsordninger skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem.”

Løsningen fra Frpe vil være en massiv rasering av Norsk landbruk. Håper aldri dette partiet får makt til å gjennomføre sin politikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

The BlackSheeps på vinter Skiippis 7. mars 2008

Vi følger spent videre med på deres musikalske ferd. Jeg trur ferden kan bli meget spennende. Ønsker dere lykke til videre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nominasjonskomiteens leder Ragnar Olsen

Nominasjonskomiteens leder Ragnar Olsen la frem listeforslaget til stortingsvalget og redegjorde for arbeidet i nominasjonskomiteen. Komiteens forslag var ikke enstemmig, Pål Haaheim Henriksen orienterte om dissensen om 2 plassen.

Han la frem selve listeforslaget: 

1. Helga Pedersen

2. Kåre Simensen
3. Ingalill Olsen
4. Harald Larssen
5. Ann-Kristin Engstad
6. Willy Pedersen
7. Ragnhild Vassvik Kalstad
8. Runar Skjåstad
9. Tone Lise Nilsen
10. Geir Knutsen
11. Marit Breie Henriksen

Det ble debatt om listeforslaget.

AUF ville at Willy Pedersen skulle ha 4 plass på lista.

Måsøy Ap fremmet forslag om Ingalill Olsen på 2. plass

Etter debatt om likestilling så trakk Måsøy Ap forslaget.

1. Helga Pedersen ble valgt med akklamasjon
2. Kåre Siemensen ble valgt med akklamasjon
3. Ingalill Olsen ble valgt med akklamasjon
4. Willy Pedersen valgt med stemmer mot .. stemmer for Harald Larssen
5. Ann-Kristin Engstad ble enstemmig valgt
6. Harald Larssen ble enstemmig valgt
Resten av listeforslaget ble enstemmig valgt.

Slik ble lista:

1. Helga Pedersen
2. Kåre Simensen
3. Ingalill Olsen
4. Willy Pedersen
5. Ann-Kristin Engstad
6. Harald Larssen
7. Ragnhild Vassvik Kalstad
8. Runar Skjåstad
9. Tone Lise Nilsen
10. Geir Knutsen
11. Marit Breie Henriksen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingalill åpnet møtet og ønsket velkommen.

Helga Pedersen tok for seg den politiske situasjonen.

I talen:
Finanskrisen – "Ingenting vokser inn i himmelen"
Vi må la oss inspirere av valgseieren til demokratene i USA og at Barack Obama er valgt til president.

Lokalt må vi fokusere på valgkampen fremover og også løfte blikket utover lokale saksdokumenter slik at vi vinner valget til høsten.

Helga tok et lite tilbakeblikk:
Finnmark der drømmer blir virkelig. Kartet er snudd etter at de rød grønne fikk makta. Fokus er rettet mot nordområdene på en helt annen måte enn ved den forrige regjeringen.

Bredbåndssatsingen er gjennomført.
Finnmark består som eget fylke.

Det jobbes aktivt med å få slutt på det ulovlige fisket i Barentshavet.
De som er hardest rammet av kongekrabben skal få høste på denne ressursen.

Fremover:
Skolen vil være et viktig tema i valgkampen. I Finnmark er ikke resultatene i skolen gode nok og man må ha fokus på dette fremover. Det må også stilles krav til at foreldrene tar sin del av ansvaret for barnas læring. At fellesskolen sikres og gis god nok kvalitet er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet.

Infrastruktur.
Flere drømmer skal virkeliggjøres når NTP legges frem.

Kultur.
Vi har muligheter å være best på kultur i landet. Kulturskolene er viktige for å oppnå mål om 500 nye kulturarbeidsplasser.

Valgkampen
Vår hovedmotstander er Frp. De er dyktige og vi må jobbe hardt for å vinne valget til høsten.

Finnmark er mulighetens fylke!

Det ble debatt etter talen til Helga Pedersen

Marit Rolstad var på talerstolen og skrøt av flere av talerne

Saker på dagsordenen i rep.møtet:

”Klart vi kan! Grasrotkampanjer vinner valg” .

Innledning v/organisasjonssjef Monica Volden Sivertsen og fylkespartisekretær Aina Borch 
 

Aina Borch og Monica Volden Siversen

Saker til behandling:

Hvis begrunnelsen er samfunnsøkonomi så mener jeg at regjeringen må overprøve vedtaket.

Jeg forstår veldig godt mange er forbanna etter dette.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er nå opp til idretten å tenke seg grundig gjennom hva de vil stemme for. Næringslivet i Nord stiller jo opp med de 200 millionene ekstra som ville blitt belastet idretten mht spillemidler til anlegg i forhold til beregningen til Tromsø 2018. Dermed burde det ikke være noen idrettslige argumenter for å stemme i mot.

Nei til OL i Tromsø i 2018 er nei til OL i Norge for mange, mange år fremover.

Jeg mener at et OL vil medføre en enorm motivasjon i befolkningen, som vil fremme både masseidretten og prestasjonsidretten i hele landet.

Les forøvrig dette: Skammelig, uverdig, skittent

Tips oss hvis dette innlegget er upassende